Ekteskapet med Brigitte Seebacher

Willy Brandt og Brigitte Seebacher, som har vært sammen siden 1978, gifter seg i 1983. Det er hans tredje ekteskap. Livsledsageren i hans senere år er en klok partner og en sterk støtte for ham.

Møter hverandre i SPD-Sentralen

Historikeren og journalisten, som er født i 1946, og SPD-formannen blir nærmere kjent med hverandre i Erich-Ollenhauer-huset i Bonn, da hun blir ansatt i partiledelsens pressetjeneste i 1977. I de foregående fire årene har Brigitte Seebacher som sjefredaktør ledet den sosialdemokratiske avisen “Berliner Stimme” i Berlin, akkurat som Willy Brandt i begynnelsen av 1950-årene.

I SPD-sentralen i Bonn, den såkalte “brakken”, blir Brandt raskt oppmerksom på den meget talentfulle kvinnen, og henter henne inn i sitt private kontor som taleskriver. Han føler seg veldig tiltrukket av medarbeideren sin, som utmerker seg med et usedvanlig intellekt og opptrer med selvsikkerhet.

Ny privat start

Snart blir Willy og Brigitte også privat bedre kjent med hverandre. Hun blir med ham på utenlandsreiser. Da SPD-formannen får to hjerteinfarkter i slutten av 1978, tilbringer flere uker på sykehuset og etterpå er på kur i Frankrike, viker 32-åringen ikke fra hans side.

Det er da Willy Brandt bestemmer seg for å starte sitt privatliv på nytt. Dette fører til separasjonen fra hans kone Rut Brandt. I begynnelsen av april 1979 flytter han og Brigitte Seebacher inn i en felles leilighet i Unkel am Rhein. Det ser ut som om 65-åringen har veldig godt av det nye forholdet. Han ser rett og slett yngre ut. Den 9. desember 1983 gifter Willy og Brigitte seg borgerlig i Unkel uten mediespetakkel med kun de nærmeste rundt seg.

Rekreasjon i feriehuset i Frankrike

I ferien reiser paret alltid til Frankrike. Begge liker landet veldig godt. I 1983 kjøper de en gammel bondegård i Gagnières, en bygd i Cevennene i Sør-Frankrike, og pusser den gradvis opp. For å komme seg igjen etter arbeidet og legge hverdagen bak seg, oppsøker ekteparet dette private tilfluktsstedet frem til 1992 flere ganger i året.

Under ferien i Frankrike leser Brandt mange bøker, tar seg av hagen, hugger ved, går på markedet og gjør seg til nytte på kjøkkenet. Riktignok er hans begeistring for husarbeid begrenset. Men siden han bor sammen med Brigitte, dyrker Willy grønnsaker, salat og urter, og tar av og til et forkle på seg og hjelper til med matlagingen. Han vet til og med hvordan man lager yndlingsretten hans, lammelår med grønnsaker.

Gjensidig støtte

Mens mannen hennes fortsatt er politisk veldig aktiv, fortsetter Brigitte Seebacher med sitt journalistiske arbeid. I 1984 blir hun promovert for hennes avhandling om Erich Ollenhauer, og i 1988 publiserer hun en biografi om August Bebel. Det følger flere bøker og artikler om politisk-historiske kontroverser, blant annet i 1991 verket “Die Linke und die Einheit” (“Venstre og enheten”).

Willy Brandt støtter sin kones forskningsaktiviteter med råd og dåd, og redigerer ikke minst tekstene hennes. På den andre siden drar han stor nytte av hennes storslåtte formuleringsevne. Brigitte Seebacher er spesielt involvert i hans avskjedstale som partiformann i 1987, og i utgivelsen av boken “Erinnerungen” (“Erindringer”), som blir utgitt for første gang i 1989. Dessuten lager hun i september 1992 utkastet av Brandts hilsningstale til kongressen i Den sosialistiske internasjonale i Berlin, der den dødssyke ikke kan delta lenger.

Også på hans siste reise er Brigitte ham veldig nær og en sterk støtte. Da det i 1991 blir diagnostisert kreft hos Willy Brandt, står hun ubetinget og utrettelig ved hans side. I deres felles hus i Unkel, der de bor siden 1989, pleier hun mannen sin oppofrende til hans død den 8. oktober 1992.

I minnets tjeneste

To år senere har enken en stor del av æren for grunnleggelsen av Forbundskansler Willy Brandt-stiftelsen, som minner om livet og politikken til den store statsmannen. Siden tilhører Brigitte Seebacher rådet i stiftelsen. I 2004 utgir hun selv en bok om Willy Brandt, som beskriver ham på nært hold.


Litteraturhenvisning:

Brigitte Seebacher: Willy Brandt, München 2013.

Tilbake til toppen