Willy Brandt

Han regnes som en av de mest fremragende statsmennene i det 20. århundre. Sosialdemokraten har i stor grad preget politikken i Tyskland, Europa og verden.

Denne multimedia online-biografien presenterer et beveget og fascinerende politikerliv. Den er et felles prosjekt med forbundskansler Willy Brandt-stiftelsen og Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen.

«I en viktig periode av mitt liv fant jeg her i Norge ikke bare tilflukt og en annen hjemstavn, men her ble også min politiske overbevisning preget og livsvarige forbindelser knyttet.»
Willy Brandt i en tale i Stortinget, 1970

Arbeidergutt i Lübeck

Willy Brandt blir født den 18. desember 1913 under navnet Herbert Ernst Karl Frahm i Lübecks arbeidermiljø. Den våkne gutten kan besøke gymnasiet, og tar artium i 1932. Fast forankret i arbeiderbevegelsen viser Herbert Frahm tidlig politisk og journalistisk talent. Allerede som 16-åring blir han medlem i SPD, men går over til det Sosialistiske Arbeiderpartiet i Tyskland (SAPD) i 1931.

Mitt hjem søkte og fant jeg i ungdomsbevegelsen, først hos Falkene, så i Sosialistisk arbeiderungdom. Willy Brandt i sine «Erindringer», 1989

Motstandskjemper i norsk eksil

Da Hitler kommer til makten den 30. januar 1933, yter Herbert Frahm øyeblikkelig motstand. For å beskytte seg mot nazistenes forfølgelse, kaller han seg Willy Brandt. I april 1933 går han i eksil til Norge. I Oslo oppretter Brandt en utenlandsbase for det venstre­sosialistiske SAPD. Derfra fortsetter han kampen mot Hitlers diktatur. De tyske myndighetene fratar ham det tyske statsborgerskapet på grunn av det i 1938.

Disiplinen til Det tredje rike er underdanighet og ingen frihet. Fascismen er åndelig slaveri. Willy Brandt i en norsk avis i 1933

Demokratisk sosialist og journalist i Sverige

Etter den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig, flykter Willy Brandt i 1940 til Sverige. Han får et norsk pass, og leder et pressebyrå i Stockholm. Brandt går inn for et fritt Norge og et annet, demokratisk Tyskland. I en internasjonal krets av demokratiske sosialister utvikler han ideer for Europas og verdens fremtid. Etter krigens slutt i 1945 skriver Brandt som journalist reportasjer om Nürnbergprosessen.

Jeg føler meg knyttet til Norge med tusen bånd, men heg har aldri gitt opp Tyskland – det andre Tyskland. Willy Brandt i en svensk avis i 1943

SPD-politiker i den delte byen Berlin

I 1947 kommer Willy Brandt til Berlin for å arbeide som presseattaché i den norske militærmisjonen. Ett år senere går han over til tysk politikk, og blir igjen tysk statsborger. Med den kalde krigen som bakgrunn stiger Brandt i SPD i Berlin. I Forbundsdagen i Bonn og i parlamentet i Vest-Berlin, der han blir president i 1955, setter han seg lidenskapelig inn for Tysklands gjenforening.

 Jeg skal prøve å hjelpe til at Tyskland føres tilbake til Europa. Willy Brandt overfor en norsk venn, 1947

Regjerende borgermester og kanslerkandidat

I 1957 blir Willy Brandt regjerende borgermester i Berlin. Under krisen i 1958-1962 bidrar han mye for at Vesten ikke gir etter for de sovjetiske truslene, og at Vest-Berlin forblir fri. Brandt kan ikke hindre byggingen av muren i 1961, men han prøver å myke opp de brutale følgene med en “små skritts politikk”. I 1964 overtar Brandt som SPD-formann, som kanslerkandidat taper han derimot to ganger.

Vi vil aldri finne oss i den brutale delingen av byen, i den unaturlige spaltningen av vårt land. Willy Brandt om byggingen av muren i Berlin, 13. august 1961

Utenriksminister og forbundskansler i Bonn

I Den store koalisjonen mellom CDU/CSU og SPD er Willy Brandt fra slutten av 1966 utenriksminister og visekansler. I 1969 blir han den første sosialdemokratiske forbundskansleren. SPD-FDP-regjeringen under hans ledelse, fortsetter de indre reformene, fremskynder Europas samling og begynner en ny østpolitikk. I 1971 får Brandt Nobels fredspris. En økonomisk krise og en spionasje-affære medfører hans avgang i 1974.

Vi vil være og bli et folk av gode naboer, innad og utad. Willy Brandt i Forbundsdagen, 28. Oktober 1969

Internasjonal statsmann uten statsembete

I 1976 blir Willy Brandt president i Den sosialistiske internasjonale, der han som leder engasjerer seg for fred, demokrati og menneskerettigheter i hele verden. Fra 1977 leder han i tillegg en Nord-sør-kommisjon, som i “Brandt-rapporten” kommer med nye forslag om en global utviklingspolitikk. Som SPD-formann støtter Brandt den sosial-liberale koalisjonen i Bonn helt til bruddet i 1982.

Globaliseringen av farer og utfordringer – krig, kaos, selvødeleggelse – krever en type «verdensinnenrikspolitikk». Willy Brandt i innledningen til Nord-sør-rapporten, 1980

Overbevist europeer og tysk patriot

For å stoppe atomvåpenkappløpet etterlyser Willy Brandt i 1980-årene dialogen med makthaverne i østen. I 1987 fratrer han som formann i SPD, og blir æresformann i partiet. Da muren i Berlin faller i 1989, og de kommunistiske diktaturene styrter, oppfylles hans drøm. Begeistret fremmer Brandt sammenvoksingen av Europa og Tysklands enhet. Etter en alvorlig sykdom dør han den 8. oktober 1992 i byen Unkel i Tyskland.

Det som hører sammen, gror sammen nå. Dette gjelder for hele Europa. Willy Brandt om murens fall, 10. November 1989
Archiv der sozialen Demokratie (AdsD), Museum f. Kunst u. Kulturgeschichte Lübeck | Willy-Brandt-Archiv (WBA), AdsD | fredstein.com, WBA | AdsD, Bundesregierung/o.A. | Landesarchiv Berlin (LAB)/K.-H. Schubert, LAB/Bert Sass | Bundesregierung/Georg Bauer, bpk/Hanns Hubmann | Bundesregierung/Richard Schulze-Vorberg, Bundesregierung/Arne Schambeck, William Palmer Mikkelsen, Bundesregierung/Richard Schulze-Vorberg