Sitater av Willy Brandt
«Mitt hjem søkte og fant jeg i ungdomsbevegelsen, først hos Falkene, så i Sosialistisk arbeiderungdom.»
Willy Brandt i sine «Erindringer», 1989
«Vår oppgave er å være en revolusjonerende foregangsgruppe.»
Willy Brandt om det venstrerevolusjonære sosialistiske tyske arbeiderparti (SADP), 17. januar 1932
«Disiplinen til Det tredje rike er underdanighet og ingen frihet. Fascismen er åndelig slaveri.»
Willy Brandt om Nazi-Tyskland i «Norsk Gymnasiastblad», april/mai 1933
«Alt tyder på at det fascistiske diktatur ikke er et spørsmål om uker eller måneder, men om år.»
Willy Brandt i sin brosjyre «Hvorfor har Hitler seiret i Tyskland?», juni 1933
«Hitler er ikke Tyskland!»
Willy Brandt i en artikkel i «Telemark Arbeiderbladet» 28. september 1938
«Jag känner mig knuten vid Norge med tysen band, men jag har aldrig uppgivit Tyskland – det andre Tyskland. (…) Den dag skal också komma, då det hat, som är ofrånkomligt under kriget, blir övervunnet. En gång kommer det Europa att bli verklighet, där det går an att leve för européer.»
Willy Brandt i den svenske avisen «Trots allt» august 1943
«Å anerkjenne forbrytelsene, som tyskere i Tysklands navn har forvoldt overfor andre folk uten forbehold, er den første grunnleggende betingelsen for en helbredelse av det tyske folk.»
Willy Brandt i foredraget «ysklands utenrikspolitiske stilling etter krigen» i Stockholm, 9. februar 1945
«Tyskerne får bære dette ansvar. Men ansvar er ikke det samme som skyld. De som ikke føler seg skyldig og ikke er skyldig i de nazistiske forbrytelser, kan likevel ikke – når de vil arbeide videre blant dette folk og gjøre det bedre – unndra seg konsekvensene av en politikk som en altfor stor del av samme folk har vært villig til å slutte opp om.»
Willy Brandt i sin bok «Forbrytere og andre tyskere», 1946
«Alle som satser på en kommunistisk enhetsfront, vil gå til grunne!»
Willy Brandt i sin første offentlige tale i Berlin foran omtrent 500 sosialdemokrater, 12. mars 1948
«Med 17. juni 1953 begynte en ny del av kampen for gjenforening av Tyskland. (…) 17. juni var den mest presserende appell til det egne folket og til hele verden at delingen av Tyskland ikke vil fortsette på lang sikt.»
Willy Brandt i sin brosjyre «Arbeider og Nasjon» («Arbeiter und Nation»), 1954
«Diktatur forblir diktatur. Utnyttelse forblir utnyttelse. Men vårt sted er og blir på siden av frihet og sosial utvikling, i kampen for sosial sikkerhet og humaniseringen av det menneskelige samfunn.»
Willy Brandt i en tale på landsmøtet av SPD i Berlin, 22. mai 1955
«Det åpenbare målet av kommunistisk politikk er å innlemme hele Berlin i den såkalte ‘DDR’.»
Willy Brandt om Khrusjtsjovs Berlin-ultimatum, 27. november 1958
«Dagen kommer når Brandenburger Tor ikke lenger ligger ved grensen.»
Willy Brandt på en demonstrasjon i Vest-Berlin, 1. mai 1959
«En gruppe, som kaller seg selv regjering, må stenge inn dens egen befolkning. Betongstolpene, piktrådene, dødsstripene, vakttårnene og maskinpistolene – det er kjennetegnene til en konsentrasjonsleir. Det vil ikke vare.»
Willy Brandts i sin tale om grensestengningen foran Berlins representanthus, 13. august 1961
«Vi våger mer demokrati.»
Willy Brandt i sin første regjeringserklæring som forbundskansler, 28. oktober 1969
«Vi ønsker et samfunn som gir mer frihet og forventer større ansvar.»
Willy Brandt i sin første regjeringserklæring som forbundskansler, 28. oktober 1969
«Vi vil være og bli et folk av gode naboer, innad og utad.»
Willy Brandt i sin første regjeringserklæring som forbundskansler, 28. oktober 1969
«Respekten for den ansvarlige borgeren krever at man ikke holder vanskeligheter fra ham.»
Willy Brandt i sin tale om nasjonens situasjon i Forbundsdagen i Berlin, 14. januar 1970
«Med denne kontrakten er ingenting tapt, som ikke var tapt for lenge siden.»
Willy Brandt i en tv-tale etter undertegnelsen av Moskva-kontrakten, 12. august 1970
«Ved tysk histories avgrunn og under byrden av de millioner myrdede gjorde jeg det mennesker gjør, når språket svikter.»
Willy Brandt i sine «Erindringer»(1989) om knefallet i Warszawa den 7. desember 1970
«Krig er ikke lenger ultima ratio, men ultima irratio.»
Willy Brandt i sin tale ved Universitetet Oslo angående tildelingen av Nobels fredspris, 11. desember 1971
«Historie, så bitter den kan være, er en realitet som virker daglig i vår nåtid og fremtid.»
Willy Brandt i en tale i Jerusalem, 7. juni 1973
«Der det er sult, kan det ikke være fred i det lange løp.»
Willy Brandt i sin tale foran De forente nasjoners fullforsamling i New York, 26. september 1973
«De rike nasjonene vil ikke forbli rike når menneskehetens fattighusene vokser.»
Willy Brandt i sin tale foran den kongressen i Den sosialistiske internasjonale i Genève, 26. november 1976
«Jeg tilhører en generasjon som har opplevd to ganger hvordan krig fører til sult. Derfor vil jeg ikke at en ny generasjon må oppleve hvordan krig fører til sult.»
Willy Brandt i et intervju i avisen «Bild der Wissenschaft», 1979
«Globaliseringen av farer og utfordringer – krig, kaos, selvødeleggelse – krever en type «verdensinnenrikspolitikk».»
Willy Brandt i innledningen til Nord-sør-rapporten, 1980
«Fred er ikke alt, men alt er ingenting uten freden.»
Willy Brandt i en tale i Bonn, 3. november 1981
«Den opprørende motsetningen mellom dem som er mett og dem som er sultne i verden viser daglig: De grunnleggende menneskerettighetene begynner med retten til å leve.»
Willy Brandt i sin bok «Menschenrechte – mißhandelt und mißbraucht» («Menneskerettigheter – mishandlet og misbrukt»), 1987
«Når jeg skal si hva som er viktigere for meg enn fred, så er mitt svar helt klart: frihet. Friheten for mange, ikke bare for de få. Frihet for samvittigheten og for ytringen. Også frihet fra nød og frykt.»
Willy Brandt i sin avskjedstale som SPD-formann i Bonn, 14. juni 1987
«Den egentlige tilfredsstillelsen i mitt liv ligger i at jeg har vært med på at navnet Tyskland, begrepet fred og utsikten til europeisk frihet blir tenkt i sammenheng.»
Willy Brandt i sine «Erindringer», 1989
«Hvorfor, med hvilken rett og på bakgrunn av hvilken erfaring utelukke at en vakker dag vil i Leipzig, og Dresden, i Magdeburg og Schwerin – og i Øst-Berlin – ikke hundre, men hundretusener være på bena og kreve sine statsborgerlige rettigheter? (…) Og Berlin? Og muren? Byen vil leve, og Muren vil falle.»
Willy Brandt i sine «Erindringer», 1989
«Det som hører sammen, gror sammen nå. Dette gjelder for hele Europa.»
Willy Brandt om murens fall, 10. november 1989
«Uansett hvor folk blir rammet av alvorlig lidelse, påvirker det oss alle. Ikke glem: Den som lar en urettferdighet fortsette for lenge, forbereder veien for den neste.»
Willy Brandt i sitt avskjedsbudskap til SI-kongressen i Berlin, 15. september 1992