Ekteskapet med Rut Brandt

Willy Brandts andre kone er Rut Brandt som opprinnelig kommer fra Norge (1920–2006), født Hansen, enkefru Bergaust. De gifter seg i 1948 og får tre barn. Etter 32 år blir ekteparet skilt i 1980.

Møte og forelskelse i Stockholm

Det fremtidige paret møtes for første gang i 1942 i Stockholm, da den norske kvinnen gifter seg med sin landsmann Ole Bergaust. Bedre kjent med hverandre blir den 23 år gamle Rut og den 30 år gamle Willy imidlertid først i slutten av 1943, da hun hjelper til i husholdningen til Brandt og hans første kone Carlota. De har det til felles at begge kommer fra en arbeiderfamilie, og at de engasjerer seg mot den tyske okkupasjonen i Norge.

Det at Willy og Rut forelsker seg i hverandre, utløser hos begge store samvittighetskvaler. Først fra sommeren 1944 hemmeligholder de ikke sin kjærlighet lenger, noe som fører til heftige konflikter mellom ektefellene som fortsatt er sammen. Dessuten har Ruts mann tuberkulose og er alvorlig syk. Etter årelang lidelse dør han i 1946.

På grunn av jobben er de ofte fra hverandre, noe som skjer ofte i de første to årene etter krigens slutt, og Willy og Rut er i lang tid usikre på om de kan få en felles fremtid. De skriver veldig mange brev til hverandre, der han også åpenbarer sine tvil om ekteskapet som institusjon. Men følelsen av å høre sammen er sterkere.

Bryllup og familieliv i Berlin

I 1947 flytter Rut til Willy i Berlin, der de gifter seg den 4. september 1948, og bare noen få uker senere kommer deres felles sønn Peter til verden. I 1951 og 1961 følger sønnene Lars og Matthias.

Etter datidens rollefordeling, er Rut Brandt fremfor alt mor og husfrue. Hun forsørger og oppdrar barna. Hun får hjelp til husarbeidet av en husholderske. Da denne blir syk, får de midlertidig også en hushjelp. Hjemme snakker de tysk, men Rut sliter med grammatikken. Ekteparet snakker mest norsk med hverandre.

Spesielt moren er opptatt av å bringe Norge nærmere sønnene. Regelmessig ferierer familien Brandt der. Fra 1965 har de også et eget feriehus i nærheten av Hamar, som blir rikelig brukt av hele familien og nære venner. Hyttetomten i Vangsåsen kjøpte Rut Brandt i 1964. Hun oppsøker dette stedet ofte, og trekker seg tilbake på feriehuset med den yngste sønnen Matthias i nesten alle skoleferiene.

Opp og ned i politikerekteskapet

Rut står lojalt ved Willy Brandts side, mens han gjør karriere og derfor har lite tid til familien. Likevel er hun en moderne, selvbevisst kvinne, som har friheter i ekteskapet sitt og benytter seg av disse. Rut Brandt støtter politikken til mannen sin. Når hun en gang ikke er enig med ham, øver hun kritikk på ham innen husets fire vegger, noe han takler svært dårlig. Utad holder hun seg politisk helt tilbake fra det øyeblikket han innehar offentlige embeter. Selv om hun heller skyr rampelyset, bidrar Rut i Berlin, og senere i Bonn, mye til Willy Brandts popularitet. Tyskerne elsker den naturlige og sympatiske utstrålingen til den norske kvinnen, og beundrer hennes eleganse under offentlige opptredener.

Tross mange bilder, som om og om igjen viser et lykkelig familieliv, går ekteskapet Brandt gjennom tunge kriser. Under forbundsdagsvalgkampen i 1961 utgis en bok, der det blant annet er gjengitt kjærlighetsbrev, som Willy Brandt skrev til Susanne Sievers i 1950-årene. Det handler ikke bare om en hevnakt fra hans tidligere elskerinne. Offentliggjøringen er fremfor alt en ærekrenkelseskampanje, startet av politiske motstandere for å bryte SPD-statsministerkandidaten ned moralsk. Rut Brandt, som på dette øyeblikket er gravid, er dypt såret. Hun står likevel ved sin mann, selv om han overfor henne holder seg taus.

Fremmedgjøring og separasjon

Rut følger Willy videre på hans vei, som i 1969 fører han til statsministerkontoret i Bonn. Men ekteskapet går mer og mer i oppløsning. Partnerne har stadig mindre å si til hverandre. Som politiker har Willy Brandt en usedvanlig karisma, som han trollbinder store menneskemengder med. Men i det private har han ofte vansker med å vise følelser og tillate personlig nærhet. På den ene siden kan Brandt være blid, humoristisk og en oppmerksom lytter. På den andre siden gjennomlever han innimellom faser med melankoli og tvil, der han trekker seg fullstendig tilbake, og ikke hans kone en gang kommer innpå ham lenger.

Da han forteller Rut om morgenen den 6. mai 1974 at han vil trekke seg som forbundskansler på grunn av Guillaume-affæren, synes hun at denne avgjørelsen er riktig. Likevel er hun veldig trist over fratredelsen. At hans kone ikke frarådet ham å gjøre dette, er imidlertid en skuffelse for ham. En tung belastning for ekteskapet er også hans tilståelse om å ha hatt et årelangt kjærlighetsforhold med Ruts venninne Heli Ihlefeld. Saken skulle nå være over, forklarer Willy. Mer vil han ikke fortelle om det.

Ekteparet Brandts gjensidige fremmedgjøring fortsetter til separasjonen offentliggjøres våren 1979. I desember 1980 følger skilsmissen. Etter dette ser de hverandre aldri mer. Fra 1982 bor Rut Brandt sammen med den danske journalisten Niels Nørlund. I 1992 og 2002 publiserer den norske kvinnen to bøker hvor hun, på en veldig personlig og rettferdig måte, forteller om sin tid med Willy Brandt og sitt liv i Tyskland.

Litteraturhenvisninger:

Rut Brandt: Freundesland, Hamburg 1994.

Rut Brandt: Wer an wen sein Herz verlor. Begegnungen und Erlebnisse, München 2001.

Torsten Körner: Die Familie Willy Brandt, Frankfurt a. M. 2013.