Familien i Lübeck

Familieforholdene, som Willy Brandt vokser opp i under navnet Herbert Ernst Karl Frahm i Lübeck, er kompliserte.

Moren

Da Willy Brandt kommer til verden i 1913, er hans mor Martha Frahm (1894–1969) ugift. Ekspeditrisen i en sosialdemokratisk kolonialbutikk har på denne tiden heller ikke fast følge. Å få et barn utenfor ekteskapet var den gangen, og til og med årtier senere, en skam.

Siden Martha Frahm må passe sitt arbeid, tar en nabokone seg av den lille gutten hennes på arbeidsdagene. Mor og sønn kan nesten bare tilbringe søndager og helligdager sammen. I den korte fritiden er den unge kvinnen aktiv i SPDs arbeiderforening. Ofte tar hun sønnen sin med til “Lübecker Naturfreunde“. Martha liker å gå på tur, går ofte på teater og er med i et talekor. I 1927 gifter hun seg med Emil Kuhlmann (1880–1969), som er arbeidsformann i murerfaget. Ett år senere blir deres sønn Günter født. Familien tar seg også av et fosterbarn.

Faren

Hvem den biologiske faren til Willy Brandt er, forblir lenge et tabu. Først i boken “Erinnerungen” (“Erindringer”) i 1989, offentliggjør han navnet, som han allerede fikk vite gjennom et brev fra sin mor i 1947. John Möller (1887–1958) flyttet fra Lübeck tilbake til sin hjemby Hamburg, bare to uker etter sønnens fødsel. Der gifter han seg i 1919 og får en sønn til, som senere faller i den andre verdenskrigen. Realskolelærereren blir i 1933 av nazistene suspendert fra sin stilling i skolen på grunn av kontakten han har med SPD. Etterpå kjemper han seg frem som regnskapsfører. For sitt utenomekteskapelige barn, som han innimellom betaler litt barnebidrag for, viser han aldri interessere. Willy Brandt på sin side, søker heller aldri kontakt.

Bestefaren

I hans barndom og ungdom er det bestefaren Ludwig Frahm (1875–1935) som overtar farsrollen. Den tidligere bonden fra Mecklenburg flyttet i 1907 med sin kone Wilhelmine og barna Martha og Ernst til Lübeck, og fikk arbeid i Drägerwerke. Fra den første verdenskrigen, som han måtte delta i som soldat, kommer Frahm, som er medlem i SPD, såret hjem. I 1919 – seks år etter at hans første kone døde – gifter lastebilsjåføren seg på nytt. I ekteparets felles leilighet bor også det femårige barnebarnet Herbert. Til og med da hans mor Martha gifter seg og danner en egen familie, fortsetter han å bo hos bestefaren. Gutten liker hans andre kone ikke i det hele tatt, og kaller henne derfor “tante”.

Ludwig Frahm er veldig opptatt av at barnebarnet får en god skoleutdannelse. Han forteller gutten også mye om historien til SPD. De demokratiske og sosiale godene som følge av Weimarerrepublikken betyr mye for sosialdemokraten. Opprettelsen av nazidiktaturet i 1933 sjokkerer han derfor dypt og han fortviler. Av gremmelse over det, og på grunn av ekteskapsproblemer tar han sitt eget liv i 1935 i en alder av 59 år. For Willy Brandt er dødsbudskapet, som han mottar mens han er i eksil i Skandinavia, et hardt slag. Bare ett år tidligere ble han konfrontert med at Ludwig Frahm ikke er hans biologiske bestefar.

Nesten ingen kontakt under eksil-tiden

Siden hans flukt fra Tyskland i 1933 er kontakten med familien i Lübeck forøvrig veldig innskrenket. Helt til krigen bryter løs i 1939, skriver Willy Brandt og moren av og til brev til hverandre, som blir utvekslet via dekkadresser. Personlig møter de to hverandre kun én gang i 1935 i København. Dessuten benytter Emil Kuhlmann en reise til Norge i 1938 til et kort besøk hos sin stesønn i Oslo.

Som tilhengere av sosialdemokratiet er Martha og mannen hennes i “Det tredje riket” stadig vekk utsatt for trakassering. I 1934 blir Emil arrestert i flere uker. Familien må flytte ut av leiligheten de leier. I 1942 blir ekteparet Kuhlmann arrestert etter en anonym anklage. De skal ha gitt lyssignaler til engelske bombefly, noe som straffes med døden. Siden anklagen er ubegrunnet, blir begge sluppet løs igjen.

Familiebesøk i etterkrigstiden

I november 1945 blir det et gjensyn med familien i Lübeck, da Willy Brandt for første gang etter krigen kan reise til hansabyen. I etterkrigstiden holder han ikke bare brevkontakt med moren, men sender også pakker til slektninger som mangler mye.
I 1950- og 60-årene er Willy, hans kone Rut og sønnene Peter og Lars regelmessig på besøk på familiefestene til ekteparet Kuhlmann. Barna tilbringer alltid også en del av ferien hos bestemor og bestefar, som fortsatt bor under beskjedne forhold. Den lille eneboligen deres sør for Lübeck består av tre rom og kjøkken. Men huset mangler bad, og klosettet er på fjøset. I den store hagen dyrker familien grønnsaker.

Ekteparet Kuhlmann fikk ikke oppleve Willy Brandts valg til forbundskansler. Bare få måneder etter hennes ektefelle Emil, dør hans mor Martha den 3. august 1969 i Lübeck. Sønnen Günter Kuhlmann, Brandts halvbror, som først jobbet i et samvirkelag, arbeider i mange år som fengselsbetjent. Han dør i 2010.

Litteraturhenvisninger:

Peter Merseburger: Willy Brandt 1913–1992. Visionär und Realist, München 2013.

Martin Wein: Willy Brandt. Das Werden eines Staatsmannes, Berlin 2003.