Interesser og hobbyer

Fra barnsben av er Willy Brandt en lidenskapelig leser. Bøker og tekster omgir ham hele livet. Avkobling finner politikeren og statsmannen også når han er ute og fisker. Denne hobbyen gir Brandt imidlertid opp når kanslertiden hans er over. Hans interesse for sport og spill er liten.

Begeistring for bøker

Med sin belesthet imponerer arbeidergutten fra Lübeck allerede lærerne sine. Hans interesse gjelder særlig romaner, biografier og reportasjer som retter søkelyset på sosiale problemer eller som handler om historiske begivenheter eller figurer. Skoleelevens yndlingsforfattere er den danske forfatteren Martin Andersen Nexø samt de tyske forfatterne Erich Maria Remarque og Thomas Mann.

Journalisten og yrkespolitikeren Willy Brandt elsker å skrive og redigere tekster. Han fortsetter å lese gjerne og mye, også i den ytterst knappe fritiden han har. Leiligheten og spesielt arbeidsrommet hans er fulle av bøker. Privatbiblioteket hans består av oppslagsverk, skjønnlitteratur og klassikerutgaver i flere språk samt fagbøker, brosjyrer og hefter med de mest forskjellige politiske retningene.

Willy Brandt foretrekker historisk-politiske verk, biografier og anekdoter. Likevel interesserer han seg alltid også for samtidslitteratur. I 1960- og 70-årene søker sosialdemokraten til og med utveksling med prominente tyskspråklige forfattere, for eksempel Heinrich Böll, Max Frisch, Günter Grass, Siegfried Lenz og Martin Walser. I sine siste leveår utvikler Brandt en svakhet for den kolombianske forfatteren Gabriel García Márquez, og han kjenner alle hans romaner.

Åpenhet for kunst

Grunnet hans politiske embeter og hans verdensvanthet, møter Willy Brandt personlig mange velrenommerte kunstnere. Han møter dem og deres kunst for det meste med stor åpenhet. Forespørslene fra malere, billedhuggere, grafikere, fotografer og filmskapere om å portrettere han blir nesten alltid oppfylt.

Willy Brandt sitter modell for blant annet Georg Meistermann og Andy Warhol. Attpåtil lar han seg ofte fotografere på kloss hold av betydningsfulle fotografer som Jupp Darchinger, Barbara Klemm, Robert Lebeck, Stefan Moses og Konrad R. Müller. Han har også sans for ukonvensjonell kunst. Etter et møte med Christo og Jeanne-Claude i 1977, er Brandt blant de første tilhengerne av kunstnerekteparets plan om å pakke inn riksdagsbygningen i Berlin.

Glad i sang og humoristisk sans

I teater-, kino- og konsertsaler ser man den travle politikeren og statsmannen sjelden. På frie kvelder ser han gjerne på TV hjemme. En venn og kjenner av krevende musikk er Willy Brandt imidlertid ikke. Best liker han nok å høre på marsjmusikk og tyske slagere. Uten å være særlig begavet, lærte han som barn å spille mandolin. Dessuten kan Brandt synge med inderlighet. Selv i høy alder stemmer han, utrolig tekstsikkert, i gamle arbeider- og folkeviser under fester eller landsmøter.

Dessuten har Willy Brandt stor sans for humor og ler mye. Det er en stor fornøyelse for ham å fortelle vitser, som han underholder med på beste måte under små og større tilstelninger. Brandt elsker og samler politiske vitser. Prosjektet hans om å offentliggjøre denne samlingen realiseres etter hans død av Brigitte Seebacher med boken “Lachen hilft” (“Det hjelper å le”).

Fiske som hobby

Ved siden av hans begeistring for politikk, historie, litteratur og vitser, har Willy Brandt bare hatt én hobby til: Å fiske. Han drev med det allerede som ungdom, og senere i Norge lærte han å fiske skikkelig. Flere bilder fra familieferier i 1950- og 60-årene, og de overensstemmende rapportene fra de eldste sønnene, beviser at Brandt fisket på en seriøs og sakkyndig måte. Lars skriver at faren kunne tilbringe timer sammen med ham i en båt på en sjø mens de ventet på fangst uten å si et ord.

Hobbyen, som snart hele verden vet om, har dog en underlig bakside. I løpet av årene får Willy Brandt et utall av fiskestenger i gave, men de fleste bruker han aldri. Den yngste sønnen Matthias påstår til og med at hans far er fisker av rene imagegrunner. Som forbundskansler kastet han kun ut et agn når det var et kamera i nærheten. Uansett: Senest med Brandts fratredelse i 1974, slokner den tidligere lidenskapen for fiske for godt.

Liten sportsinteresse

Generelt teller sportslige aktiviteter ikke til Willy Brandts yndlingsbeskjeftigelser. På artiumsvitnemålet hans fra 1932 står det i faget kroppsøving karakteren “lite godt”. Som skoleelev vinner han en gang en løpekonkurranse på 5 000 meter – men bare fordi han er den eneste deltageren i sin aldersgruppe.

Under hans eksil i Skandinavia driver Brandt med litt vintersport, og av og til er han også med og spiller fotball. Senere driver han med så godt som ingen sport. Men: Som utenriksminister og forbundskansler i Bonn svømmer Brandt nesten hver morgen om sommeren ute i svømmebassenget som tilhører tjenestevillaen. Ellers pleier han, for det meste på søndager og i ferien, å gå tur eller å vandre. Kondisen til den mangeårige kjederøykeren er beundringsverdig, også etter at han fylte 60 år.

Siden han som regjerende borgermester i Berlin er en frontfigur i tysk politikk, er Willy Brandt også med som tilskuer ved flere større sportsarrangementer. Men disse avtalene fullfører han neppe av begeistring for sporten, heller fordi de er del av hans offisielle plikter. I 1980-årene går han noen ganger sammen med sin kone Brigitte, som er tilhenger av SV Werder Bremen, på noen av lagets kamper på fotballstadion. En ekte fotballtilhenger blir det dog aldri av Brandt.

Litteraturhenvisninger:

Peter Brandt: Mit anderen Augen. Versuch über den Politiker und Privatmann Willy Brandt, Bonn 2013.

Torsten Körner: Die Familie Willy Brandt, Frankfurt a. M. 2013.

Brigitte Seebacher: Willy Brandt, München 2013.