
Willy Brandt
Han regnes som en av de mest fremragende statsmennene i det 20. århundre. Sosialdemokraten har i stor grad preget politikken i Tyskland, Europa og verden.
Denne multimedia online-biografien presenterer et beveget og fascinerende politikerliv. Den er et felles prosjekt med forbundskansler Willy Brandt-stiftelsen og Den norsk-tyske Willy Brandt-stiftelsen.
«I en viktig periode av mitt liv fant jeg her i Norge ikke bare tilflukt og en annen hjemstavn, men her ble også min politiske overbevisning preget og livsvarige forbindelser knyttet.»
Willy Brandt i en tale i Stortinget, 1970
Arbeidergutt i Lübeck
Willy Brandt blir født den 18. desember 1913 under navnet Herbert Ernst Karl Frahm i Lübecks arbeidermiljø. Den våkne gutten kan besøke gymnasiet, og tar artium i 1932. Fast forankret i arbeiderbevegelsen viser Herbert Frahm tidlig politisk og journalistisk talent. Allerede som 16-åring blir han medlem i SPD, men går over til det Sosialistiske Arbeiderpartiet i Tyskland (SAPD) i 1931.
Mitt hjem søkte og fant jeg i ungdomsbevegelsen, først hos Falkene, så i Sosialistisk arbeiderungdom.Willy Brandt i sine «Erindringer», 1989
Motstandskjemper i norsk eksil
Da Hitler kommer til makten den 30. januar 1933, yter Herbert Frahm øyeblikkelig motstand. For å beskytte seg mot nazistenes forfølgelse, kaller han seg Willy Brandt. I april 1933 går han i eksil til Norge. I Oslo oppretter Brandt en utenlandsbase for det venstresosialistiske SAPD. Derfra fortsetter han kampen mot Hitlers diktatur. De tyske myndighetene fratar ham det tyske statsborgerskapet på grunn av det i 1938.
Disiplinen til Det tredje rike er underdanighet og ingen frihet. Fascismen er åndelig slaveri.Willy Brandt i en norsk avis i 1933
Demokratisk sosialist og journalist i Sverige
Etter den tyske okkupasjonen av Norge under den andre verdenskrig, flykter Willy Brandt i 1940 til Sverige. Han får et norsk pass, og leder et pressebyrå i Stockholm. Brandt går inn for et fritt Norge og et annet, demokratisk Tyskland. I en internasjonal krets av demokratiske sosialister utvikler han ideer for Europas og verdens fremtid. Etter krigens slutt i 1945 skriver Brandt som journalist reportasjer om Nürnbergprosessen.
Jeg føler meg knyttet til Norge med tusen bånd, men heg har aldri gitt opp Tyskland – det andre Tyskland.Willy Brandt i en svensk avis i 1943
SPD-politiker i den delte byen Berlin
I 1947 kommer Willy Brandt til Berlin for å arbeide som presseattaché i den norske militærmisjonen. Ett år senere går han over til tysk politikk, og blir igjen tysk statsborger. Med den kalde krigen som bakgrunn stiger Brandt i SPD i Berlin. I Forbundsdagen i Bonn og i parlamentet i Vest-Berlin, der han blir president i 1955, setter han seg lidenskapelig inn for Tysklands gjenforening.
Jeg skal prøve å hjelpe til at Tyskland føres tilbake til Europa.Willy Brandt overfor en norsk venn, 1947
Regjerende borgermester og kanslerkandidat
I 1957 blir Willy Brandt regjerende borgermester i Berlin. Under krisen i 1958-1962 bidrar han mye for at Vesten ikke gir etter for de sovjetiske truslene, og at Vest-Berlin forblir fri. Brandt kan ikke hindre byggingen av muren i 1961, men han prøver å myke opp de brutale følgene med en “små skritts politikk”. I 1964 overtar Brandt som SPD-formann, som kanslerkandidat taper han derimot to ganger.
Vi vil aldri finne oss i den brutale delingen av byen, i den unaturlige spaltningen av vårt land.Willy Brandt om byggingen av muren i Berlin, 13. august 1961
Utenriksminister og forbundskansler i Bonn
I Den store koalisjonen mellom CDU/CSU og SPD er Willy Brandt fra slutten av 1966 utenriksminister og visekansler. I 1969 blir han den første sosialdemokratiske forbundskansleren. SPD-FDP-regjeringen under hans ledelse, fortsetter de indre reformene, fremskynder Europas samling og begynner en ny østpolitikk. I 1971 får Brandt Nobels fredspris. En økonomisk krise og en spionasje-affære medfører hans avgang i 1974.
Vi vil være og bli et folk av gode naboer, innad og utad.Willy Brandt i Forbundsdagen, 28. Oktober 1969
Internasjonal statsmann uten statsembete
I 1976 blir Willy Brandt president i Den sosialistiske internasjonale, der han som leder engasjerer seg for fred, demokrati og menneskerettigheter i hele verden. Fra 1977 leder han i tillegg en Nord-sør-kommisjon, som i “Brandt-rapporten” kommer med nye forslag om en global utviklingspolitikk. Som SPD-formann støtter Brandt den sosial-liberale koalisjonen i Bonn helt til bruddet i 1982.
Globaliseringen av farer og utfordringer – krig, kaos, selvødeleggelse – krever en type «verdensinnenrikspolitikk».Willy Brandt i innledningen til Nord-sør-rapporten, 1980
Overbevist europeer og tysk patriot
For å stoppe atomvåpenkappløpet etterlyser Willy Brandt i 1980-årene dialogen med makthaverne i østen. I 1987 fratrer han som formann i SPD, og blir æresformann i partiet. Da muren i Berlin faller i 1989, og de kommunistiske diktaturene styrter, oppfylles hans drøm. Begeistret fremmer Brandt sammenvoksingen av Europa og Tysklands enhet. Etter en alvorlig sykdom dør han den 8. oktober 1992 i byen Unkel i Tyskland.
Det som hører sammen, gror sammen nå. Dette gjelder for hele Europa.Willy Brandt om murens fall, 10. november 1989